...iallfall etter at jeg har overlevd morgendagen med autisten. Jeg gjorde siste nattskift i dag morges og er litt dognvill; det kan bli slitsomt ettersom hun er en handfull even at the best of times. Tror jeg kommer til a jukse litt, leke mye og gi henne mye chips (yndlingsbelonningen hennes for god oppforsel)...
Har enna ikke hort tilbake om den forskningsjobben, delvis fordi min hyggelige sjef ikke greide a sende referansen min for i gar. Skal liksom hore tilbake fra dem innen onsdag. Arrrghhhh... Spenningen er ikke til a holde ut. Foretrekker akademia foran psyk, kan du si.
I helgen var vi pa lunsj hos onkelen til kona til bestisen til K (ikke spor); en meget eksentrisk borsmegler som sendte meg brev (papirbrev!) etterpa for a si at jeg ikke ma finne pa a tenke at jeg kanske er avkom av en prostituert og en veldig intelligent klient (min mors teori ettersom jeg bade er knivskarp og vakker; en spok som ofte blir nevnt nar jeg diskuterer at jeg er adoptert). Jaha, ja. En interessant opplevelse.
Ellers lite nytt; jeg far ikke hus og er ganske frustrert. Da K spurte hva jeg onsker meg til bursdagen sa jeg "visning". Men det gar fremover med ham, sakte men sikkert, jeg tror virkelig pillene har gjort en forskjell. Han er hos terapeuten sin for a fole litt pa angsten i dag, sa vi far se.
Og alligavel; me snakkes snart! Jeg har ikke hatt tid til a glede meg for jeg har jobbet sa enormt mye, men na nar jeg tenker etter, det blir enorrrmt herrligt a komma heim.
Klem og can't wait!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar