Otra vez a casa

Hei, eller skal jeg si hola?
Er hjemme igjen etter en en fantastisk bra ferie! Vi kom frem til Sevilla torsdag ettermiddag etter en smertefri tur fra Norge, tok inn hos min venn Pablo og ble der til onsdag morgen. Dagene i Den Vakreste Byen gikk med til spising, vandring og handling. PJ er herved kåret til verdens beste reisefølge. Han er en verdensmester i bare å henge ut.

Vi var på kino to ganger. Man har jo ikke noe valg når det koster 3 euro for en kinobillett. Den første gangen så vi Transamerica, en ganske middelmådig film om en amerikansk transseksuell kvinne som for første gang møter sin sønn, og med det ufrivillig får i oppgave å redde ham fra narkotika og protistusjon. Ikke så veldig originalt. Den andre gangen så vi Munchen, og jeg tror jeg må konkludere med at jeg ble litt skuffet, selv om jeg visste at det var Spielberg som sto bak. Når man skal lage en film som omhandler Israel og Palestina kan man ikke i så høy grad fokusere på de personlige problemer som som følger i kjølvannet av en terrorists livsstil. Nuvel. Jeg har ikke kontakt med så veldig mange i Sevilla lenger, men har lovet meg selv å holde godt på de jeg har. Jeg er ikke helt ferdig med den byen ennå, og har ikke lyst til å bli det heller.

Vi skulle egentlig dra fra Sevilla tirsdag kveld, men da vi kom til busstasjonen var det plutselig ingen plasser igjen på bussen til Alicante (en ting som aldri skjer, i følge Pablo), så det endte med at vi leide bil og dro morgenen etter. På veien kjørte vi gjennom et kaldt Granada (vi skimtet til og med snøflekker langs veien) og et uttørket Murcia. Sørøst- Spania må være det tørreste området i Europa, og, så vidt jeg vet, det eneste med en riktig ørken. Hadde noen flotte dager i Guardamar ved Alicante. Det var litt for kaldt til å henge ut på stranden i bikini, men vi spilte masse badminton, spiste enda mer god mat, gikk på marked og avla sågar den norske sjømannskirken i Torrevieja et besøk (bare for å ringe kostnadsfritt til SAS og spørre om vi kunne bytte billettene, noe vi for øvrig ikke kunne). Selv kysten langs Alicante gir meg svært blandede følelser. den består utelukkende av ferieboliger som eies hovedsaklig av nordeuropeere, og minner ikke om det jeg forbinder med Spania i det hele tatt. Etter Vikingposten (avisen for nordmenn i området) å dømme vil jeg anta at
a) mer enn 50% stemmer FrP. (FrP og folketrygden arrangerte felles møte da vi var der, say no more)
b) de liker sol og billig vin, men synes at resten av det som har med Spania å gjøre til tider er ganske brysomt
c) de tror Spania er et ganske farlig land, og finner det derfor best å holde seg i sin egen lille ghetto. Den overnevnte Vikingposten, på sin side, ser ut til å nøre opp under dette ved bare å presentere nyheter fra Spania som er tilknyttet vold, drap eller narkotika.

Men huset til Eva og Bjørn (PJs mor og hennes mann) var veldig koselig (og de også, forresten!), og jeg tror nok at vi kommer til å reise dit med jevne mellomrom, til tross for det overnevnte. Det ligger fem minutter fra en enormt fin strand, og dessuten en vernet pinjeskog, noe som betyr at det ikke er skyskraperhotell og billige barer i umiddelbar nærhet.

Turen hjem var ganske slitsom. Kveldsflyet fra Alicante til Oslo korresponder ikke med noe fly til Bergen, og vi måtte tilbringe natten på Gardermoen. Det var nemlig ikke vits og dra inn til byen. Vi kom oss gjennom den på et vis, med en halv liter rødvin til å sove på, en bok og Ipod.

Påskeferie, jaaa! Jeg skal høre med jobben i morgen om jeg kan meg fri på fredagen, og se om jeg kan triske litt med skolen. Det er siste dag i praksis, så kanskje jeg kan klare å arbeide meg opp litt avspasering. Jeg synes det er viktig at vi kommer oss av gårde, det bør jo tross alt bli en tradisjon!

Klem