08 februar 2006

En stille dag pa jobb

Jeg har i dag ansvaret for a sette sammen Irak-dokumentet vi gjor to ganger daglig. Av en eller annen grunn er det ikke noe saerlig som foregar der (seks drept til na i diverse eksplosjoner...) i forhold til vanlig; kanskje alle har tatt en pause pga Shiaenes helligdag i morgen.

Har ellers begynt et nytt og sunnere liv. Var og svomte i forigars, og etterpa var jeg sa skutt at jeg ikke greide a lofte armene over hodet (tror jeg forstrakk en muskel da jeg svomte en lengde rygg; litt flaut) og jeg har gatt til jobb hver dag. Det er ganske bratt oppover, iallfall i britisk malestokk, sa jeg foler meg ganske hjemme. Motarbeidet evt. tapte kalorier ved a ha svinestek til lunsj. Mmmm...

Den nye jobben gar egentlig helt greit, det er tilogmed litt kjekt innimellom. Men gudene vet hva jeg skal ta meg til nar kontrakten utloper.

Ma late som jeg jobber litt, men hey, det er snart fredag! Bare litt over en uke til jeg skal hjem. Gleder meg.

3 kommentarer:

mariahni sa...

Hei, arbeidsdagen går mot slutten, og godt er det. Det har vært en usedvanlig lang dag.

Sunnhet, jaaaa..... gjett hvem som ikke har røykt siden nyttårsaften?

mariahni sa...

Var forresten og feiret Kevins bursdag i går. Han fylte tretti. Festen er på lørdag, men i går var det øl på Legal. Asbjørn var der også, og det var veldig lenge siden sist og veldig koselig. Han er på pappaperm, og har derfor tatt med seg "ongane" til Bergen.

PJ og jeg skal til Åsane etterpå... grøss og gru. Vi må på elkjøp og kjøpe gave til Kevas. Han skal få Playsattion, og jeg håper at det blir en hit.

Når er det du kommer hjem igjen?

Trylle sa...

Du ma hilse til Kev og si gratulerer! Jeg kommer hjem 24-28 februar.

Roykeslutt du! Vi gratulerer mer enn til Kevin!

Ferdig her na; det har vaert usedvanlig lite a gjore, men egentlig litt deilig, ettersom jeg i det siste har begynt a skjonne at folk flest faktisk ma jobbe for a fa betalt. Har tilbragt mesteparten av dagen med a lete etter beste tilbud pa ny mobil til ham som trener meg. Heldigvis.